Lære for å leke, leke for å lære
Gjennom leken at barna behandler inntrykkene de får i hverdagen, hjemmefra, via TV, spill osv. De prøver ut roller, som mor og far, og andre roller de ser i samfunnet. De leker bussjåfør og passasjer, sykepleier, pasient og doktor. De tester ut ulike egenskaper fysisk, som våt sand og tørr sand, is og snø, samt tyngdekraft og former. Samtidig innehar leken et viktig sosialt aspekt ved at barnet finner sin plass i gruppa, og får venner. Leken blir noe som favner om hele mennesket.
Frilek blir definert som en ikke voksenstyrt lek, der barna er både regissører og skuespillere samtidig. De definerer selv hva som er lek, og hva som ikke er lek., hva som skal være temaet for leken, når den begynner og når det slutter. Mange forbinder ”frilek” med en ”ikke så viktig”- pedagogisk eller faglig utbytterik aktivitet, det er bare noe barna gjør i mangel av noe annet.. Læring forbinder mange med en strukturert aktivitet, der kunnskapen går fra den voksne til barna. Det foregår mye viktig voksenstyrt læring, men for barnet er også viktig med en arena til å prøve ut nye roller, prøve og feile, få respons fra de andre, og en plass til å utvikle sin identitet. Vi legger vekt på en variasjon i aktivitetene for barna, slik at det blir lagt vekt på begge deler. Det skal både være rom for den fine leken, vel og merke med observante voksne som griper inn når det trengs, og de mer strukturerte aktivitetene som spill, forming, høytlesing og lignende.
Et uttrykk fra pedagogikken er når leken blir ”deep play”. Barna blir helt oppslukt i leken, og enser nesten ikke hva som skjer rundt seg, de er i ”sitt rette element” som ”fisken i vannet”. Denne leken går av seg selv, og trenger sjelden vokseninvolvering. Vi prøver å beskytte, og ikke avbryte denne leken., noen ganger forlenges den inn i andre oppsatte planer. Andre ganger trenger leken mer vokseninvolvering, når det lett oppstår konflikter, eller barna trenger noen nye ideer. I all type lek finnes det læresituasjoner, også når det oppstår uenigheter med forrhandling, eller konflikter som barna ikke greier å løse på egenhånd; Hva skjedde, hvorfor, med hvem, hvordan oppfører vi oss etterpå overfor de involverte, beklage, hva kan vi gjøre for at det ikke skal skje igjen osv.
